Fattig-Stavanger – En bok om Stavanger 1900–1940 skrevet for ungdom

Innhold

1. Forord – 6
2. Barndom I Stavanger 1900–1905 – 8
3. På Hermetikkfabrikken. Møde Med Karsten – 19 (Skrevet På Stavangerdialekt).
4. Mor Gina Si Historie – 25 (Skrevet På Nynorsk)
5. Leg Og Fritid – 29 (Skrevet På Stavangerdialekt)
6. På Vitjing Hos Besteforeldra I Oltedal – 33 (Skrevet På Nynorsk)
7. Søndagsskole, Arbeidsskole Og Middelskole – 35 (Skrevet På Stavangerdialekt)
8. Lyktetennaren – 38 (Skrevet På Stavangerdialekt)
9. Konfirmasjon Og Politisk Engasjement 1909-1910 – 40
10. Ut I Arbeid. Tiden Omkring Første Verdenskrig – 46
11. Økonomisk Krise I Stavanger
    Louis På Flyttefot Langs Jernbanen – 50
12. Fast Bopel I Stavanger
    Forsorgsvesenet Og Sara Berge
    Kamp Mot Arbeidsledigheten – 57
13. Politiske Motsetninger I Stavanger 1933-1940 – 66
14. Andre Verdenskrig Begynner. Avslutning – 73
15. Kilder – Skriftlige Og Muntlige – 75

Forord

Denne boka handler om vår nære historie. Den legger hovedvekt på å fortelle deg om hvordan svært mange av Stavangers innbyggere hadde det i perioden fra 1900 til 1940. Jeg har forsøkt å finne fram til de menneskene som befant seg nederst på den sosiale rangstigen, og det var mange, men det er sjelden vi hører deres stemmer i historiebøkene.

Du møter en, på mange måter, fremmed verden, langt borte fra oljealderens Stavanger med eneboliger, kjøleskap, telefon, mopeder, bil i garasjen, TV, video, stereoanlegg, walkman, Poco Loco-klær, 501 dongrier, joggesko, mobiltelefoner, Sydenturer, pizzabarer, cola og skoleboller. For mange stavangerungdommer er dette historien om deres egne oldeforeldre. Svært mange av dagens stavangerfamilier har røtter i «Fattig-Stavanger ». Derfor handler boka på mange måter om oss selv.

Noe av målsettingen med å skrive boka er å gjøre deg oppmerksom på den raske velstandsutviklingen byen vår har gjennomlevd i løpet av to generasjoner. Jeg har selv vokst opp i Stavanger etter 2. verdenskrig. Sammen med mine foreldre og min to år eldre bror, bodde jeg til leie i en leilighet som bestod av en stue og ett soverom. Kjøkkenet var et ombygd kott med plass til en om gangen. Vi hadde ikke bad, men ble badet i en stamp som ble plassert på stuegolvet om lørdagene. Folk som bor slik i dag, vil vi vel kalle for fattige. Men selv om jeg gikk i omsydde klær med lapper i buksene (arvegods etter storebror), kom jeg aldri på at vi var fattige. I dag har vi vent oss til å stille helt andre krav til tilværelsen, uten at vi er blitt lykkeligere av det. Vi har det meste som kan kjøpes for penger. For meg er det rart å tenke på hvor kort avstanden er til 1910 da min farfar slo seg ned i Stavanger etter å ha giftet seg og forlatt livet som skipstømmermann på seilskuter. Sammen med familien sin bodde han til leie i et horisontalt-delt hus i Lysefjordsgaten i østre bydel. Lønnen han tjente på møbelfabrikken der han arbeidet, strakk ikke til for husleie samt mat og klær for familien på to voksne og tre barn. Familien ble derfor oppsagt i Lysefjordsgaten. Den ble husvill og var heldig som fikk flytte inn i en av brakkene som Stavanger kommune bygde på Bakkeland, vest for Bjergsted i 1917.

Et par år seinere Et par år seinere fikk familien leie en kjellerleilighet hos overlærer Eeg Larsen på Løkkeveien. Selv en adjunkt på Kongsgård tjente ikke mer enn at han så seg nødt til å leie ut en leilighet i huset sitt omkring 1920. Farfar fikk ofte lønnen sin utbetalt i møbler han laget på Bjorheims møbelfabrikk. Fabrikken hadde ikke penger å betale arbeiderne med, så måtte de selv forsøke å få solgt møblene. Hver dag bar han med seg hjem en svær sekk med spøner så familien kunne ha noe å varme seg på i den kalde og fuktige kjellerleiligheten.

Jeg har latt min egen morbror, Louis Torgersen, være en slags hovedperson i historien fra «Fattig-Stavanger». Han kom til Stavanger i året 1900. Gjennom å følge hans oppvekst i byen, får vi møte mye av det som var typisk for fattigbyen i perioden fram mot 2. verdenskrig. Jeg synes også at de tankene og kunnskapene historien byr oss, blir lettere å ta imot når de knyttes til mennesker vi kan identifisere oss med. Hvis du synes at jeg sympatiserer med de fattige i boka, har du tolket meg rett. Det er som i eventyret, vi ønsker at det skal gå godt for den fattige Askeladden som har fått en uheldig start i livet. Det rare er bare at det ofte er lettere å holde med «de små» i eventyrene enn i det virkelige livet. Aksjoner mot mobbing i skolen og på arbeidsplassene forteller om krefter i menneskesinnet som gjør at vi får lyst til å hakke på eller erte de som skiller seg ut på en eller annen måte. Det var nettopp dette mange i «Fattig-Stavanger» opplevde i begynnelsen av dette århundret. De følte de ble nedvurdert og tråkket på fordi de var fattige. Det har derfor vært vanskelig å få dem til å fortelle historiene sine før de ble pensjonister. Mange av dem følte seg mindreverdige i samfunnet fordi de ikke klarte å skaffe seg arbeid. Det underlige er at mange av disse menneskene beholdt sin verdighet som mennesker og ofte representerer personlige kvaliteter som ærlighet, åpenhet, varme og framfor alt: hjelpsomhet. På tross av den vanskelige starten de fikk på livet, maktet mange av dem å bruke overskudd og energi på å skape et bedre og mer rettferdig samfunn som vi nyter fruktene av i dag. På omslaget til denne boka ser du bl.a. Stavangers byvåpen. Vinranken er egentlig et bilde på Kristus og symboliserer ny spirekraft og nytt håp uavhengig av tid og ytre omstendigheter.

Om du tolker denne boka slik at jeg prøver å påvirke deg i en bestemt politisk retning, tar du feil. Faktum er at de sakene arbeiderne i Stavanger kjempet for i begynnelsen av dette århundret: stemmerett for alle, bedre trygdeordninger, gratis skolemateriell og skolegang og mer rettferdige skatteordninger, er saker alle de politiske partiene i dag kan enes om.

Jeg håper likevel at boka forteller deg at politikk er viktig når det gjelder å forme det samfunnet vi sammen skal leve i. Skal egoisme få forkjørsretten når det gjelder våre politiske valg, eller betyr det mer å kjempe fram et samfunn der vi bryr oss om hverandre og føler ansvar for andre enn oss selv og våre nærmeste? Jeg håper at boka kan stimulere deg til å fundere over slike spørsmål.

Boka er skrevet for elever i ungdomsskolen og den videregående skole og egner seg å arbeide med i forbindelse med emner knyttet til lokalsamfunnet – og utviklingslinjer i det norske samfunnet på 1900-tallet, framveksten av velferdsstaten, kjønnsroller og familiestruktur før og nå – og den politiske utviklingen lokalt og nasjonalt i første del av 1900-tallet.

Boka egner seg godt som kilde ved prosjekt-, tema-arbeid som tar utgangspunkt i Stavangers og Norges nære historie. Boka reiser mange etiske spørsmål. Dette peker mot 9. eller 10. klassetrinn som det best egnede årstrinnet i ungdomsskolen. En upublisert utgave av manus har vært utprøvd med hell også i den videregående skolen i Stavanger. Oppgavene i boka er laget med tanke på tverrfaglig undervisning. Foruten i samfunnsfag, passer det å bruke boka i kristendom/ livssyn (etikk) og norsk (drama). Flere av emnene og spørsmålene under «klassesamtale » og «diskuter» egner seg godt innenfor tema der verdier og verdivalg er involvert.

Språklig har jeg variert mellom bokmål, nynorsk og stavangerdialekt – uttykksformer elevene skal arbeide med både på ungdomstrinnet og i den videregående skolen.

Sunde 11.03.03 Gunnar A. Skadberg.

Last ned boken: PDF

Nasjonalbiblioteket

Read an English translation of Chapter 11:

The Economic Crisis in Stavanger, 1920-1930 – Louis on the move along the railway