SUNNIVAKROSSEN

"Du far, alltid når du fortelle historier fra Sunde, handle det om gutter eller menn. Har du ingen historie om ei jenta eller en dame?" spurte Ingvil en kveld ved leggetid. "Eg seie det sama," sa Anne, lillesøster.

"Jo klart jeg har det," svarte far. "På veien fra Sunde mot Revheim skole og -kirke, er det en gatestubb som heter Sunniva-krossen. Nå skal dere få historien bak det gatenavnet.

Sunniva var ei jente som levde i Irland for 1000 år siden. Sunnivas far var konge over et område av Irland. Faren var også høvding over en stor irsk slekt. En slik slekt kaltes en klan. Sunnivas klan hadde gått over til kristendommen og gitt en stor jordeiendom til et kloster. Det var meningen at Sunniva skulle læres opp i dette klosteret. Når hun ble voksen, skulle hun bli leder eller abbedisse i klosteret.

Da Sunniva var tenåring, døde faren. Sunniva hadde ingen brødre. Derfor ble Sunniva nå satt til å styre klanens rike sammen med sine nærmeste slektninger.

En vikinghøvding visste at Sunniva var arving til et irsk land-område. Han tenkte at hvis han giftet seg med henne, ville han bli konge over dette området. Sunniva ville ikke ha vikingen til mann fordi han ikke var kristen, men ofret til de gamle gudene. I klosteret hadde Sunniva dessuten gitt løfte om at hun ikke skulle gifte seg, men gi livet sitt for å tjene Gud.

Da vikinghøvdingen fikk nei fra Sunniva, begynte han å herje og brenne i det området Sunniva styrte over. Sunniva syntes det var fælt at folket hennes skulle ha det så vondt bare fordi hun ikke ville gifte seg med vikingen. Hun bestemte seg derfor for å reise vekk slik at vikingen ikke trengte å slåss lenger for å få tak i henne. Samtidig løste hun folket sitt fra det troskapsløftet det hadde gitt henne. Mange av irene var så glade i Sunniva at de ville følge henne på den reisen hun nå ville legge ut på. De mente *det* var bedre enn å komme under et voldsomt vikingstyre.

Fra en plass på kysten av Irland som heter St. Maccuil, drog Sunniva ut med sine folk. Alle ombord i båtene var uten våpen. Båtene var uten årer og seil. Gjennom vind og strøm skulle Gud vise dem hvor Han ville føre dem. Irene hadde bare med noen lange stokker så de kunne stake seg ut på dypt vann. Båtene drev nordover rundt nordspissen av Skottland og så østover mot Norge.

I Norge ble de mottatt med piler og steinkast av redde kystboere. Irene staket ut fra kysten igjen og drev nordover mot Stad på Mørekysten. På øya Selje gikk irene på land. Irene fant tak over hodet i noen fjellhuler på øya. Maten hentet de fra havet. Ved stranden fant de skjell og i bergene hentet de seg fugleegg.

Det bodde ingen nordmenn på Selje på denne tiden. Men noen bønder som bodde på Stadlandet og innover langs Moldefjorden, brukte Selje som beiteplass for sine hester og kyr. Bøndene ble redde da de oppdaget at fremmedfolk var gått i land på øya. De sendte derfor bud på høvdingen sin. Han het Håkon jarl og bodde på Lade ved Trondheimsfjorden. Jarlen samlet sine mannskaper og seilte sørover for å jage vekk det han trodde var røvere og ransmenn.

Da Sunniva og folkene hennes oppdaget de skrikende vikingene, flyktet de inn i fjellhulen sin og ba Gud være deres redningsmann. Da gikk det et steinras foran hulen og sperret inngangen så ingen slapp hverken ut eller inn. Håkon jarl og hans menn forstod ingenting da menneskene på øya var sporløst forsvunnet. Til slutt måtte de sette kursen nordover igjen uten å ha sett snurten av "fienden".

Ruinene av Selje kloster - klosteret som ble reist på øyen hvor St. Sunniva døde. På Sunde er gaten Sunnviakrossen oppkalt etter den irsk-norske helgenen.

Noen år seinere seilte noen bønder langs Mørekysten. Fra Selje-øya så de et underlig lys. De rodde i land og fant en hodeskalle der lyset fra himmelen samlet seg. Hodeskallen var snøhvit og blank, og det luktet søtt av den. De to bøndene, som var fra Sogn, pakket skallen inn i et plagg og tok den med seg.

Siden tok bøndene hodeskallen med seg til kong Olav Trygvasson. Sigurd, kongens biskop, mente den blanke hodeskallen måtte være en relikvie. Det betyr at han mente den hadde tilhørt et menneske som var hellig og hadde levd etter Guds vilje. Biskopen fikk da høre at en bonde fra Stadlandet hadde sett et skinnende, klart lys strømme ut fra en steinur på Selje da han hadde vært på øya for å hente hjem hesten sin.

Kong Olav og biskop Sigurd la da veien sin innom Selje. De lette seg fram til steinuren med sine folk. Da de flyttet vekk steinene, fant de beinrester over alt. Det luktet søtt og godt i området. Innerst i hulen fant de liket av den irske kongsdatteren som de visste var dratt ut fra "Den grønne øya". Liket så helt friskt ut med negler, hår og frisk hudfarge.

Olav Trygvasson lot da bygge en kirke under fjellet med helleren og steinura. Først måtte det lages en terrasse i skråningen for at kirken skulle stå beint. Inne i hulen ble det laget kapell.

Beinrestene som ble funnet på Selje, ble lagt oppi noen sølv-skrin. Sunnivas lik ble lagt oppi en kiste som ble plassert i den nye kirken. Den første biskopen på Vestlandet bodde på Selje før han flyttet til Bjørgvin som Bergen het før. Bis-kopen fikk satt seg opp hus og kirke på en slette nede ved sjøen.

Da Seljebiskopen flyttet til Bergen i 1170, tok han kisten med Sunniva med seg. Den ble plassert i den nye Domkirken i Bergen mens de andre sølvskrinene foreløpig ble igjen på Selje.

På Selje ble det bygget et kloster i middelalderen, men både klosteret, kirkene og bispeboligen er ødelagt nå. Sunniva ble regnet for å være helgen, og St. Sunnivas dag ble feiret over hele Vestlandet 8. juli. Dagen fikk navnet Seljumanna- messedagen til minne om Norges eneste kvinne-helgen.

I dag er det en skole i Oslo og et kapell i Molde som bærer Sunnivas navn – og altså en gatestubb på Sunde," avsluttet far.

Sunnivakrossen.

Dette bilde fra 1952 viser deg hvordan det så ut på Sør-Sunde da. Sunde skole ligger utenfor den nedre bildekanten til høyre og så ser du Revheimsveien bue seg avgårde mot Madla. Veier som ender på "sok" ligger omtrent midt på bilde i dag. Foto: WIDERØE

ORDFORKLARING OG SPØRSMÅL

Abbedisse = leder i et kloster for kvinner eller nonner
Relikvie = bein eller gjenstander som har tilhørt "hellige" mennesker

1. Hvor var Sunniva født, og hva tid levde hun?
2. Hvorfor reiste Sunniva hjemmefra?
3. Hvor ligger Selje?
4. Hvorfor tror du Sunniva ble trodd å være helgen?
5. Hvem var konge i Norge mens Sunniva levde på Selje?
6. Hvor bodde den første biskopen på Vestlandet?
7. Hva tid ble Seljumannemessedagen feiret?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

Skriv den talen du tror Sunniva holdt for klanen sin da hun hadde bestemt seg for å reise vekk fra Irland!

Diskutér i grupper eller i klassen hva dere tror skjedde inne i fjellhulen etter at raset var gått!

Lag en eller flere tegninger fra historien om Sunniva!