AUSTRHEIM - ØYGARD

En sommer ferierte familien Sunde på Finnøy i Ryfylke. En søndag var familien i den gamle kirken på Øya. Kirken ligger på en gammel gård som heter Hesby. Far fortalte at navnet på gården egentlig var Hestbø for det hadde bodd en rik familie på gården for lenge siden. Høvdingen på gården holdt mange hester, og hesten hadde gitt navn til gården. Det var også en av høvdingene på gården som hadde bygget kirken for 800 år siden, fortalte far – på samme måte som høvdingen på Madlagården som bygget kirken sin like nedenfor Hafrsfjord skole. Anne, 8 år, forstod ikke alt fars snakk om kirker og høvdinger, men hester likte hun å høre om.

"Eg har lyst på hest eg," sa hun.
"På Sunde?" spurte mor.
"Ja," svarte Anne.
"Kor sko hesten stått om nåttå?" spurte Geir.
"I garasjen vel."
"Ja," sa Geir, "så konne du hatt høy te hesten oppi bagasjerommet i bilen. Om morningen når hesten sko spisa, konne du bare åbna lokket og sei: Vær så god, forsyn deg!" "Alltid må du tøysa, Geir," sa Anne mens far smilte og så en annen vei.

Geir pekte mot en svær bautastein som stod plassert ved Hesbykirken. "Koffer står den der?" "For an ska detta i håve på deg!" svarte Anne sint i stemmen, men da lo resten av familien. Far fortalte at steinen var blitt avduket av kong Olav i 1950.

"Minnesteinen er reist for en konge som bodde her på Hesby," fortsatte far. "Å, nei den må du lenger på landet med," sa Geir. "Ingen norske konge har bodd på Finnøy." "Det er ikke langt fra det," sa far. "Du ser på begynnelsen av 1300-tallet var det ingen prinser til å overta den norske kronen. Den siste norske kongen hadde en datter, og hun ble gift med en svensk prins. Ingebjørg het prinsessen. Hun ble mor til to gutter: Eirik og Håkon. Eirik ble valgt til svensk konge og

Ogmund Finnsons våpenskjold som du kan se på minnesteinen over Ogmund ved kirken på Finnøy. Våpenet forestiller en pilespiss med pyntefjær.

Håkon til norsk. Men da Eirik døde ganske ung, ble Håkon valgt til svensk konge også. Håkon flyttet da til Sverige. Håkon hadde vokst opp i Sverige, og der likte han seg best. Men i Norge måtte han ha en mann til å styre for seg mens han selv var i Sverige. "Drotten" var navnet som ofte ble brukt om kongen på denne tiden. Mannen som styrte landet i stedet for kongen, ble derfor kalt drottsete. På Finnøy fant kong Håkon en mann han kunne bruke som sin drottsete. Ogmund Finnson het han. Ogmund var adelsgutt. Han tilhørte en av de fremste norske ættene. Slekten hans hadde holdt til på Hesby i et par hundre år da Ogmund ble født i 1321. Ogmund hadde fått opplæring i lese- og skrivekunsten av munkene som bodde i tårnet på Hesby-kirken. De norske lovene kjente han også til. Av faren og onkelen hadde han fått opplæring i våpenbruk og gode skikker. Ogmund var en mann kongen kunne bruke. I 12 år satt Ogmund som drottsete over Norge. Det er derfor ikke så rart at det måtte en kronprins til for å avduke minnesteinen over Ogmund.

Faren og onkelen til Ogmund var også blant de fremste lederne i Norge på 1300-tallet. De møtte ofte sammen med kongen for å diskutere hvordan landet skulle styres. Det var særlig mye trøbbel med noen tyske handelsmenn som kaltes hanseater. Hanseatene drev handel på Vestlandet uten å bry seg om de reglene kongen hadde laget for denne handelen. Handelsmennene var ikke lette å stoppe for de utstyrte skutene sine med våpen og soldater.

I 1343 ble Ogmunds far, Finn Ogmundson, syk. Ogmund var vant til å se syke folk, men det ble noe spesielt når en av familiens medlemmer ble liggende. Ogmund husket godt da han var liten og søsteren Kristine døde og ble gravlagt i en fin steinkiste i Hesbykirken. Ogmund var derfor ikke sein om å hente munkene i kirkene slik at de kunne gi faren sine legende urter. Men munkenes urtedrikker kunne ikke hjelpe Finn Ogmundson. Finn skjønte at sykdommen hans bar ham mot døden. Han ba derfor en av munkene i klosteret om å sette opp testamente.

I Finns testamente stod det at Ogmund skulle arve det meste av hans eiendommer og gods. Finn eide mange gårder rundt om i Rogaland. I testamentet bestemte Finn at prestene ved Domkirken i Stavanger skulle ha en av gårdene hans når han døde. Som takk for den gaven, måtte prestene, eller kannikene som de kaltes, holde messe eller gudstjeneste for sjelen til Finn når han var død og hvert år på hans dødsdag. Dette skulle prestene gjøre for å hjelpe Finns sjel til å finne veien inn i Guds himmel.

Det var en fin gård Finn ville gi til kannikene. Den lå på Sunde og het Austrheim. På denne gården hadde det vært jordbruk helt siden bronsealderen (2000 f.Kr.). Gården fikk nok navnet sitt fordi den lå øst eller aust for gården Sunde som var den første gården som ble ryddet i dette området. På 300-tallet ble det gravlagt en kvinne på Austrheim som hadde fått med seg 3 fine sølvspenner i graven. Hun hadde også fått med seg jernkam til å sette opp håret med.

Ætten på Austrheim vokste. Gården ble delt opp i flere tun og 3-4 bruk. Folkene på Sundegårdene og på Austrheim levde for det meste av korn og fisk.

Etter slaget i Hafrsfjord, måtte folk på Sunde betale skatt til kongen. I flere hundre år var det Erling Skjalgssons ætt som innkasserte avgiftene for kongen. Men så ga kongen Austrheim til adelsfamilier for at de skulle støtte ham. Hesbyfamilien hadde leilendinger på Austrheim til å drive gården for seg. Leilendinger var bønder som ikke eide den jorda de dyrket, men måtte gi fra seg mestedelen av det gården ga til eierne. Leilendingene merket sikkert ikke stor forskjell da gården på Austrheim gikk fra Finn Ogmundson og over til kannikene. Det var det samme for dem hvem de måtte betale sine avgifter til!

Høsten 1349 ble Rogaland truffet av den største ulykken som noen gang har rammet fylket vårt. Halvdelen av befolkningen strøk med i den pesten som denne høsten spredte seg over bygdene i Rogaland. Svartedauen kaltes pesten som særlig herjet fylket utover året 1350. Seinere i århundret fulgte flere pester og rev med seg enda flere mennesker. På Austrheim ble folkene utslettet eller de flyttet. Gården lå i alle fall øde på 14- og delvis på 1500-tallet. I dag heter Austrheim-gården Øygard. Dette navnet fikk gården i denne perioden. Århaug og Skjelbreid-gården ble også lagt øde på denne tiden.

Åkeren og utmarken på Austrheim ble brukt av bøndene på SørSunde. På 1600-tallet fikk en husmann bo på Austrheim eller Øygard mot at han passet husdyra for bonden på Sør-Sunde. Slik fortsatte det til 1800-tallet da bønder igjen fikk eie jorda på Øygard. Siden dette har bønder avløst hverandre på Øygard helt fram til i dag."

"Men koss gjekk det me' an Ogmund?" spurte Geir mens han leste innskriften på kobberskjoldet som var festet til bautasteinen ved Hesbykirken. "Jo," sa far, "i 1350 mistet han onkelen i Svartedauen. Ogmund arvet også onkelens gods og ble en av de rikeste adelsfolkene i Norge. Men før dette hadde han faktisk vært innom Sunde. Ogmund var nemlig sysselmann eller politimester i Nord-Rogaland. Hanseatene hadde igjen vært ute og herset med bøndene i fylket vårt. Bl.a. hadde de tyske handelsfolkene gått i land på Sola og brent ned noen bondegårder og drept 2 av bøndene. Ogmund utrustet skipene sine og satte etter tyskerne. Utenfor kysten vår fikk Ogmund øye på tyskerne. Han fikk opp alle seil og satte etter dem. Tyskerne ble redde for overmakten. De satte kursen nordover til Bergen der de hadde landsmann og kunne få hjelp.

Det var vanskelige tider i Norge etter Svartedauen, så det var ingen lett oppgave Ogmund fikk da han ble drottsete. Det var nesten ikke folk til å betale avgifter lenger, og etter hvert gikk styringen av Norge over til svenske og danske konger. Ogmund ble syk og drog til munkene i Halsnøy kloster i Sunn-hordland for å få hjelp. I klosteret døde Ogmund i 1388. Han ble gravlagt under koret i Stavanger Domkirke. I Dom-kirkens kor kan du se minnetavla som er hengt opp til ære for Ogmund Finnson."

Fra Krossberg mot Øygard (Austrheim) og Hålandsvatnet.

Krossberg.

Dette fotografiet er fra 1959 og er tatt mot Revheimsveien og Kverneviksveien (til venstre). I forgrunnen ligger dagens Tasabekken og Malthaug. Helt i høyre bildekant ser du Sunde skole under oppføring. Foto: WIDERØE

ORDFORKLARING OG SPØRSMÅL

Bautastein = minnestein
Testamente = et papirark hvor det står hva som skal skje med et menneskes eiendom når dette mennesket dør

  1. Hva er det gamle navnet på gården Øygard?
  2. Hvorfor har denne gården fått navnet Øygard?
  3. Hvem ga Austrheim-gården til kannikene i 1343?
  4. Hvordan kan vi vite at det har bodd rikfolk på Austrheim i folkevandringstiden (3-600 e.Kr.)?
  5. Hva var en leilending?
  6. Nevn 3 gårder på Sunde som ble lagt øde etter Svartedauen?
  7. Lag 5 "jeg vet-setninger" om Ogmund Finnson!

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

Kan du tegne Ogmund Finnsons våpenskjold?

Kan du tegne ditt eget våpenskjold?