Anne er ferdig med 1. klasse. Hun har lært å lese. Det er kjempefint å kunne lese. Nå kan hun lese bøker og blader selv, og hun forstår hva som står på plakater og skilt. Anne liker å gå tur med far. Ofte går de langs sjøen forbi båthavnen på Sør-Sunde. Der er det alltid så mye å se på, og om sommeren kan hun plukke blomster langs stranden. Ved strandkanten vokser den rosa strandnellikken. Det er yndlingsblomsten til Anne og far.
Når far og Anne skal hjem igjen, rusler de opp Mikkelmesseveien som er en bratt bakke. Første gang Anne klarte å lese det lange gatenavnet på et av gateskiltene, lurte hun på om denne bakken var oppkalt etter Mikkel Rev. "Nei, den har fått navnet sitt etter en engel," sa far. "Hette ein engel det sama så Mikkel Rev," undret Anne seg. "Nei, det er reven som har fått navnet etter engelen," svarte far. "Snakke du sant nå, far?" "Ja, hør nå! I Bibelen står det fortalt om en engel som heter Mikael. Det står at Mikael til og med er erkeengel. Det betyr at han var sjefen for alle Guds engler. Gud sendte englene sine ut i verden for at de skulle slåss mot draken. Og draken det er det samme som djevelen og alt det som er vondt og galt i verden. I Bibelen står det at det blir en forferdelig hard kamp mellom Gud og djevelen, eller mellom Mikael og draken. Til slutt skal Mikael sette sverdet sitt i draken og drepe den. Det betyr at en dag skal alt vondt, sykdom, død, slåssing og krangling forsvinne og bare det gode og fine skal være igjen. Det skal skje når Jesus kommer tilbake til jorden så vi kan se Ham.
Før menneskene hadde lært om Jesus, trodde de på mange forskjellige guder. Én gud hjalp dem i krig, én til å få fisk på havet, én ga dem vann og én annen ga dem mat av jorda. Menneskene feiret festdager for å tilbe og ofre til alle gudene sine. Prestene ville at folk skulle slutte med å feire alle disse festdagene. Men det nyttet ikke bare å si: Slutt med alle disse festene! For folk likte å feste den gangen som i dag. Prestene bestemte derfor at i stedet for å holde fester for alle de gamle gudene, skulle folk nå holde fest for å feire Jesu fødsel, Døperen Johannes' fødsel, Jomfru Marias fødsel osv. Erkeengelen Mikael fikk også en festdag for 1600 år siden. Biskopen eller paven i Roma bestemte at 29. september skulle være festdag for engelen Mikael. Dagen ble bl.a. feiret med gudstjeneste eller messe i kirken. Mikaelsmesse ble vanskelig å si, så snart kalte nordmennene 29. september for Mikkelmess.
Folk trodde at engelen Mikael skjulte seg i huler og grotter når han var på jorda. Det ble derfor bygget kirker og kapeller i mange fjellhuler for å ære erkeengelen. Folk i Norge begynte å gi Mikaels eller Mikkels navn til guttebarn, men det var en annen også som fikk navnet hans, og det var en som likte seg godt i fjellhuler, nemlig reven. Så ble reven kalt Mikkel Rev i eventyrene. Mikkel Rev ble regnet for å være en luring. Lur var jo engelen Mikael også når han klarte å ta knekken på draken med lyssverdet sitt. Kanskje klarte fortellingen om Mikael å få noen mennesker til å forstå bedre hvem Gud er.
Mikkelsmessedagen ble feiret i Norge helt fram til 1770. Da bestemte kongen at mange av de gamle festdagene skulle fjernes. Kongen mente det var bedre at folk arbeidet enn å feste så ofte. Det var mange mennesker som ikke brydde seg om kongens bestemmelse. 29. september hadde bøndene fått avlingen sin i hus, og da passet det godt å feire at vintermaten var i hus både for folk og fe. På Mikkelsmessedagen skulle sauene og kyrne være hentet hjem fra sommerbeite på fjellet, for nå kunne en ikke lenger være trygg for snøen.
Det var ikke lett for folk å huske alle festdagene i gamle dager. Primstaven skulle hjelpe dem med det. Primstaven var en trepinne der alle festdagene var merket av med spesielle tegn. Tegnet for Mikkelsmessedagen var en vekt. Da kunne folk veie opp hvor mye varer gården hadde skaffet dem i løpet av våren og sommeren.
Anne og far passerte en gatestump som var oppkalt etter Primstaven på hjemveien.
"Neste gang vi går til byen, skal vi stikke innom Domkirken," sa far. "Der skal du få se når Mikael stikker en lanse gjennom draken. Du ser, en flink treskjærer som het Andrew Smith har skåret ut Mikael og draken i den flotte prekestolen han laget til Domkirken for 300 år siden." "Men nå vil eg hjem å lesa den boga om Mikkel Rev," sa Anne og drog far i full fart nedover Syftesokbakken.
Mikkelmesseveien.
Primstaven er en gate som også er nevnt i teksten til dette kapitlet.
Avling = det bonden har dyrket på åkeren sin (korn, grønnsaker, poteter)
Ta turen til Stavanger Domkirke og lag en tegning av Mikael og draken slik du kan se dem på prekestolen der.