SKOLE PÅ SUNDE

Det var august. Det gikk mot slutten av sommerferien. Far og Ingvil satt i robåten og koste seg i kveldssola. Mens båten gled sakte gjennom speilblank sjø mot Grasholmen, spurte far: "Gleder du deg til å begynne på skolen igjen, Ingvil?" "Ja, det blir kjekt å treffe igjen klassekameratene mine, men eg glede meg ikkje te adle leksene. Har forresten ongane på Sunde alltid mått gå på skolen og hatt lekser?" Far: "Nei, hverken skolen eller leksene har så forferdelig lang historie. Begynnelsen til skolen var når klokkeren på 1600-tallet måtte lære barna Fadervår, trosbekjennelsen og litt kristendomskunnskap. Fra 1736 måtte ungdommene gå til konfirmasjonsforberedelse bestemte kongen. Prestene på Jæren ble i 1738 enige om at klokkeren i bygda skulle ta seg av undervisningen. Han skulle samle ungene fra ulike gårder å gi dem noen ukers undervisning hvert år. Klokkeren vandret videre til neste bygd og samlet ungene der til noen ukers undervisning. Ungene i denne omgangsskolen var fra 7 – 15 år gamle: Ikke alle ungene hadde så fine klær og sko at de følte de kunne gå til skolestua. Mange foreldre ville heller ha ungene hjemme for at de skulle arbeide på gården. Noen av de eldste barna gjorde tjeneste for bønder som ikke ville la dem få fri for å gå en "unyttig" skole. På skolen skulle barna lære å stave og lese utenom kristendomsundervisningen som fortsatt var det viktigste i omgangsskolen. Ikke mange barn i denne skolen ble flinke til å lese, og enda færre lærte å skrive litt. Ofte kunne ikke læreren heller skrive skikkelig.

Den første læreren vi vet om i omgangsskolen på Sunde, het Gabriel Litlaland. Han kom fra Sola og var klokker i kirken. Gabriel var fæl til å drikke og møtte ofte full på jobb. Biskopen skrev brev til ham om at han var et dårlig eksempel for barna, men siden det ikke fantes andre som kunne ta lærerjobben, fikk Gabriel fortsette til sønnen hans kunne overta lærerjobben omkring 1750.

Skolen ble holdt inne i stuen på en av gårdene. Ofte satt læreren å arbeidet med bøting av garn, skomakerarbeid eller arbeid med tresko mens barna satt rundt bordet og leste høyt fra hver sin bok. Det gjaldt om å lese høyt, for den som leste høyest ble regnet for den beste leseren! I skolestua foregikk også annet arbeid. Kvinnene arbeidet ofte med kardning, spinning, matlaging, vasking eller barnestell mens barna skulle undervises.

Det var strenge regler om barna ikke var lydige og gjorde det foreldre og lærere satte dem til. Kong Christian V hadde nemlig bestemt at barn som ikke oppførte seg skikkelig, kunne risikere å ikke få noen arv etter foreldrene. Om barna bannet til foreldrene eller lærerne skulle de miste sin arv, og de kunne straffes med å legges i jernlenke i fengselet om foreldrene anmeldte dem til dommeren. Uskikkelige gutter kunne i verste tilfelle sendes til straffearbeid på Bremerholm i København. De verste jentene ble sendt til straffearbeid på "Spindehuset".

Barn og ungdom som slo sine foreldre, risikerte å bli halshogd. Bonden hadde rett til å slå sine barn og tjenere med kjepp om han var misfornøyd. Det samme kunne læreren gjøre med barna. Men om bonden eller læreren laget sår eller brakk armene på ungene, kunne de bli straffet selv. Læreren kunne bare slå med klubbe på de barna som ikke lystret når de ble slått med kjepp. Først i 1842 ble Christian V's lov erstattet av en ny og mildere lov. Men fortsatt skulle barn over 10 år ha ris på baken om de hadde gjort noe galt, sa den nye loven. Barna skulle ha fra 8 til 24 slag mot sin nakne rumpe eller rygg hvis de ble tatt f.eks. for lyving, stygt snakk eller tyveri. Først i 1936 ble det forbudt for lærerne å slå skolebarna, og i 1972 ble det forbudt også for foreldre å slå sine barn.

"Eg kan viss ver glade for at eg leve nå," sa Ingvil. "Ja, jeg tror aldri at barn i Norge har gått i en bedre skole enn nå," sa far.

Ingvil: "Ka tid kom forresten den fysste skolen på Sunde?"
Far sa: "Den siste omgangsskolelæreren på Sunde het Ole Bendiksson. Ole var bonde på en gård på Sør-Sunde, men 37 uker i året gikk han omkring på gårdene på Sunde, Revheim og Madla og underviste barna der. Ingen har blitt rike av å være lærere, og før i tiden var det så elendig lønn at det var svært vanskelig å få noen til å være lærere. Ole var flink selv. Han kunne både lese, skrive og regne, men han kunne ikke under- vise. Ole var helt hjelpeløs når det gjaldt å få kontakt med elevene sine, og elevene på Sunde var nok glade da han sluttet og det ble bestemt at det skulle bygges skole på Sunde. Det var bøndene som måtte betale lønn til læreren og det kostet å bygge skolehuset, så de var neppe så glade for den nye skolen som skulle bygges.

Fra 1865 holdt skolebarna på Sunde til i stua til Ola Ingebret- sen på Nord-Sunde, men skolerommet var alt for lite for de 38 barna som den gangen gikk på skole på Sunde. Det ble derfor bestemt at det skulle bygges eget skolehus på Sunde. Høsten 1871 ble huset satt opp på Sør-Sunde der Sunde skole ligger i dag. Det ble bygget leilighet for læreren i den hvitmalte tre- bygningen. Skolehuset lå så øde til at læreren ville få for lang skoleveg om han skulle bo hjemme! Den første læreren som flyttet inn i det nye skolehuset på Sunde da det stod ferdig i 1872, var Ole Johannes Bakkevold fra Sola. Ola Johannes var vokst opp på en fattig husmannsplass, men læreren hans forstod at fattiggutten hadde gode evner. Læreren rådet derfor Ola Johannes til å bli lærer. 14½ år gammel, rett etter konfirma- sjonen, fikk Ola Johannes sin første lærerjobb. Både elever og foreldre ble glade i Ola Johannes, og myndighetene i Sola og Madla (som den gang het Håland kommune) hjalp ham til å få plass ved en lærerskole i Kopervik. Ola Johannes fikk fine karakterer på lærerskolen, og til Sunde kom han rett fra Kopervik. Bakkevold var lærer på Sunde til 1877. Han sa selv at han ble bare mer og mer glad i å være lærer etter som årene gikk, så han fortsatte i læreryrket helt til han var 70 år. Da hadde han fått Kongens fortjenestemedalje for det gode arbeidet han hadde utført blant skolebarn i Håland kommune i hele 55 år.

Siden har det jo kommet mange andre kjekke og greie lærere til Sunde og Kvernevik, men det vet du jo selv." Ingvil: "Jo, di e'kje så versta. Ka ti kom forresten di nye skolene på Sunde?" Far sa: "Den nye Sunde skole overtok etter den gamle i 1960, og Kvernevik skole stod ferdig 10 år seinere."

Ingvil og far var nådd fram til Grasholmen. De ville opp på holmen og se på en måke som minken hadde tatt knekken på. "De e' kje greit å vera foggel i dag," sa far. Ingvil smilte: "Det va jammen ikkje greit å vera elev heller på Sunde i gamle dager." Far: "Nei, det er sikkert. Sammenlikner du elevene med måker, vil jeg si at lærere i dag nok er flinkere til å la måkene fly fritt. Før ville lærerne helst bestemme både hvor og hvordan måkene skulle fly. Jeg tror lærerne før var mye hardere når det gjaldt å bestemme over elevene enn i dag, derfor tror jeg elevene på Sunde og i Kvernevik har det bedre på skolen nå enn noen gang før. "Ja, eg bjøynne å forstå det," sa Ingvil.

Tegning: Henry Imsland

Sunde skole.

Kvernevik skole.

Revheim skole.

Smiodden skole.

ORDFORKLARING OG SPØRSMÅL

Bøte garn = reparere garn
Bremerholm = et stort skipsverft den dansk-norske kongen hadde i København. Ved verftet ble det bygget krigsskip. Straffanger og forbrytere ble ofte sendt til Bremerholm for å utføre straffearbeid på verftet.
Spindehus = et hus der kvinner ble satt til å spinne garn om de hadde forbrutt seg mot Kongens lover. Det var et slikt Spindehus i Stavanger på 1800-tallet. Det lå like nedenfor Petrikirken.

Hva kaltes den skolen der læreren gikk fra gård til gård når han skulle undervise barna?
Hva lærte barna i omgangsskolen?
Hva het den kongen som laget så strenge regler for barneoppdragelsen i Danmark-Norge? Kan du finne ut hva tid denne kongen regjerte i Danmark-Norge?
Hva tid ble det forbudt for norske lærere å slå elevene?
Hva kunne skje med større barn som slo sine foreldre ifølge Christian V's lov.
Hva tid stod den første skolebygningen på Sunde ferdig?
Hva tid stod Sunde skole og Kvernevik skole klar til å tas i bruk?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

Dramatiser når omgangsskolelæreren kom til gårds og alle barn satt rundt bordet og leste høyt fra hvert sitt sted i leseboka mens folk på gården var opptatt med sitt arbeid i stua hvor undervisningen foregikk.

Lag intervju med en av foreldrene dine og med en av besteforeldrene dine om hvordan det var å gå på skolen i gamle dager! Kanskje noen elever har oldeforeldre som kan fortelle sine skoleminner?