HAFRSFJORDBROEN

Det var sommer. Familien Sunde satt på altanen og spiste kvelds. Først hadde de tatt seg en kveldsdukkert i Hafrafjorden, så nå smakte det godt med brødskiver og melk. Kveldssola sendte fremdeles inn varme stråler fra vesthimmelen. Geir satt og så på den jevne strømmen av biler, busser og motorsykler som rullet over Hafrsfjordbroen. "Kor lenge siden e det di bygde den broen, far?" "Hafrsfjordbroen ble bygget i 1966," sa far. "Jeg husker forresten godt den gamle broen som gikk over sundet. Det var en svingbro. Hvis båter med høy mast skulle inn i Hafrsfjorden, måtte broen svinges til side for å gi plass. Broen var så smal at når vi skulle kjøre over den med de brune Tanangerbussene, var det ikke plass til andre kjøretøyer. Bussen hadde bare noen centimeters klaring på hver side, så den måtte kjøres over i sneglefart. Du forstår sikkert at med en sånn smal bro i dag, ville det stått lang bilkø på begge sider av broen. Men da den gamle Hafrsfjordbroen ble bygget i 1925, var det svært få biler i Stavangerområdet, og broen var god nok.

"Og før den gamle broen då, koss gjorde folk når di ville øve sundet då?" spurte Geir.
"Ja, da måtte de spør seg fint for hos en av bøndene som bodde ved fjorden, om han kunne sette dem over i robåten sin. Etter hvert kom det faste fløttmenn ved fjorden. Det var 3 "ferjer", eller store robåter, som førte folk og fe over Hafrsfjorden på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Den ene båten gikk fra Hestnes og over til Meling. Ole Bendiksen het bonden som var skysskar på den strekningen. Fra 1878 fikk han fast lønn av kommunen for det arbeidet han utførte med å ro folk over fjorden. Til alle døgnets tider kunne han risikere å bli tilkalt for ferging av folk - til dårlig betaling. Til slutt nektet Ole å ro folk over fjorden, og så måtte kommunen få andre folk til å gjøre dette arbeidet fram til Hafrsfjordbroen kom i 1925. En kort tid ble det også ferget folk fra Hestnes til Haga. Passasjerene på denne "ferjen" klaget fælt over den sølete veien de måtte følge over Hagagården når de skulle videre mot Tananger.

I 1906 kom det i gang ferjetrafikk fra Buseneset til Jåsumd. Den store robåten som ble brukt, kunne frakte folk, fe og kjerrer. Ofte var strømmen i sundet så stri at de to rors-karene måtte gi opp å få båten over. Barn under 12 år og sykler og dyr oppi kjerrer fikk gratis skyss. Sauer og lam som ble fraktet over sundet, måtte eierne betale 5 øre stykket for. Prisen for voksne var også 5 øre. For 2 hester med vogn og kusk måtte det betales 50 øre. Billettinntektene gikk til de to ferjemennene fra Jåsumd. Av kommunen fikk de i tillegg 200 kr i året for jobben.

I 1907 ble det bygget stall for hestene og venterom for folk på Buseneset. I venterommet var det et rødt glass. Glasset ble nyttet når folk skulle ha skyss. Hvis de signaliserte med rødt glass, betød det at de skulle ha vanlig skyss, men signaliserte de med hvitt glass, betød at de ønsket den store hesteferja.

Omkring 1915 ble det satt opp en slepemekanisme som skulle dra båtene over, men motoren i mekanismen fikk store problemer når det var uvær, og svært ofte gikk den i stykker.

Noen folk mente derfor at kommunen burde kjøpe en stor motor-båt til å føre folk og fe over sundet med, mens andre mente det var tryggere og bedre å satse på bro. Forkjemperne for bro vant diskusjonen.

I 1922 ble det satt i gang bygging av bilvei fra Madlaforen til Sunde. Mange arbeidsløse stavangere fikk 80 øre timen for å være med på veiarbeidet. Rundt om på gårdene lå svære stein-hauger. Det var stein bøndene hadde ryddet vekk fra åkrene sine. Denne steinen ble nå hogget i stykker og brukt som vei-dekke. Bøndene var glad de ble kvitt steinrøysene.

Ute i Hafrsfjordsundet var dykkere i gang med å lage funda-menter for broen som skulle bygges. Stein til brokarene ble sprengt ut fra Smiodden og Hammaren på Nord-Sunde. Du ser fremdeles et par av brokarene til den gamle Hafrsfjordbroen ved siden av den nye. Arbeidere var også i gang med å fylle ut en del av sundet fra Jåsumd-siden. Arbeiderne nyttet et gammelt naust som spisested. "Hotel Gjennomtrekk" var navn på naustet. Arbeiderne klaget på "hotellet" og mente de kunne bli syke når de svette og varme satte seg ned i det trekkfulle skuret for å spise.

Brukarene som står igjen etter den gamle Hafrsfjordbroen.

Den første Hafrsfjordbroen som stod ferdig i 1925. I dag kan du se restene etter et par av brukarene fra den gamle broen.

Før det kom betalte ferjemenn ved Hafrsfjorden, måtte nok folk som ville over fjorden gå til bøndene som bodde ved sjøen og be pent om å bli satt over til andre siden, eller kanskje de ba om å få låne båten noen timer.

Å svømme over fjorden kan være ganske skummelt. Når tidevannet er på vei ut eller inn fjorden, kan strømmen bli ganske strid. Da jeg var liten, var en av kameratene mine ute og fisket i Hafrsfjordsundet sammen med faren. Da robåten veltet i den strie strømmen, druknet faren, mens kameraten min med nød og neppe fikk karret seg til lands. Gjett om den hendelsen gjorde inntrykk på "ongan i gadå!" avsluttet far sin fortelling i det de siste solstrålene la seg til hvile på en oljeblank Hafrsfjord.

Restene etter den gamle Hafrsfjordbroen.

*Hafrsfjordbroen sett fra Mjug.

Hafrsfjordbroen sett fra Sør-Sunde.

ORDFORKLARING OG SPØRSMÅL

Diskusjon = samtale, snakke sammen
Tidevann = strømmen som oppstår når sjøen går fra flo til fjære
Karre = krype, kravle

  1. Hvor gikk de tre "ferjene" som krysset Hafrsfjorden i gamle dager?
  2. Hvor mye måtte barn under 12 år betale for roturen over Hafrsfjordsundet?
  3. Hva tid ble den første broen bygget over sundet?
  4. Hva tid stod dagens Hafrsfjordbro i betong ferdig.
  5. Hvor ble det hentet stein til brokarene til den gamle Hafrsfjordbroen?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

  1. Ta en tur til Hafrsfjordbroen og tegn den, gjerne fra nordsiden slik at du får med det gamle brokaret av stein.
  2. Tell hvor mange kjøretøyer som passerer over Hafrsfjordbroen i løpet av 10 minutter, og regn ut hvor mange kjøretøyer som kjører over broen i løpet av 1 time!