GATENAVN SOM ENDER PÅ "SOK"

SYFTESOKVEIEN - SYFTESOKBAKKEN

Ingvil satt på kjøkkenet og spiste cornflakes. Hun var rød og forkavet i ansiktet. Mellom cornflakes-munnfullene mumlet hun: "Eg har fått nok, nok, nok av sok, sok, sok. Snart får eg sjokk hvis du spele merr rock med grydelokk din gamle kokk." "Hva i all verden er det du holder på med?" spurte far. "Eg lage dikt," svarte Ingvil. "Men kan tro me har hatt det kjekt! Me va ein gjeng fra klassen. Adle hadde syklar, så delte me oss i to lag. I løpet av ein halv time sko me se kaffor et lag så klarte å samla flest gadenavn på Sunde og i Kvernevig. Der e så mange løgne navn syns eg." "Ja, for eksempel?" spurte far. "Ja, der e for eksempel ein haug med gadenavn så slutta på sok." "Å, ja, nå forstår jeg diktet ditt," sier far. "Du tenkte på Persokkrossen, Syftesok- og Larsokveien?" "Ja, og Olsok og Jonsok." "Ja, der har vi visst med oss alle 5 sokgatene. Ja, det er mange interessante historier bak de 5 gatenavnene," sier far mens han får tenkerynken i pannen. "Vil du høre?" "Mm," mumler Ingvil inni cornflakesen.

"For å ta det merkeligste navnet først, kan vi starte med Syftesok. Syftesok var en festdag som ble feiret til minne om en engelsk biskop som het St. Svithun. Det navnet har du sikkert sett på sykler og barnevogner. Det er også to skoler i Stavanger som bærer det navnet. Domkirken kalles også ofte for St. Svithuns kirke - og det er ikke så rart. Du ser, den første biskopen i Stavanger het Reinald. Han hadde vært munk ved en flott kirke i England, som heter Winchester katedralen, før han drog til Norge som misjonær og prest omkring 1100.

Da kong Sigurd Jorsalfar bestemte at han ville opprette et nytt bispedømme i Stavanger i 1125, spurte han om Reinald ville bli den første biskopen i det nye bispedømmet. Det ville Reinald. Han satte i gang med å få ferdig Domkirken. Domkirken måtte ha en skytshelgen som kunne verne kirken mot vonde makter. Den katolske kirken hadde mange helgener. Helgenene var mennesker som hadde levd et godt liv. Katolikkene mener at disse menneskene står nærmere Gud enn andre. De tror derfor at disse menneskene, etter sin død, blir helgener som kan gå i forbønn hos Gud for menneskene som lever på jorda. Alle kirkene i Norge ble vigslet til en helgen. St. Svithun hadde vært biskop i Reinalds hjemby Winchester. Han døde 2. juli 862 og ble begravet utenfor kirkeveggen til Winchester katedralen. Reinald reiste hjem til Winchester og fikk tillatelse til å ta med seg den ene armen av Svithuns lik. Armbeina førte han til Stavanger. Der ble beina plassert i et sølvskrin på hovedalteret i kirken. Svithun ble så utnevnt til Domkirkens skytshelgen, og folk trodde at de kunne bli helbredet for sine sykdommer hvis de ba og ofret ved St. Svithuns sølvskrin.

St. Svithuns dag var 15. juli. 15. juli i året 1971 ble liket av Svithun gravd opp ved kirkeveggen i Winchester og flyttet inn i Domkirkens kor. Svithun var så beskje den at han bestemte at han ville gravlegges utenfor kirken, "hvor regnet dryppet og forbipasserende kunne tråkke på hans grav", og ikke inne i kirken der biskoper og andre storfolk ble gravlagt. Men i 971 ble han altså likevel flyttet inn i kirken. 15. juli ble feiret til minne om Domkirkens skytshelgen i hele Sør-Norge. Svithunsdagen var for tungvint å si. Så snart kalte stavangerne denne dagen for Syftesok fordi Svithunsdagen falt sammen med den dagen folk pleide å syfte eller rense åkeren for ugress.

Bønder og byfolk så fram til Syftesok. Folk har alltid likt å holde fest og glede seg sammen. Bøndene så også en sjanse til å tjene på festen. De samlet sammen huder, skinn, never og det de hadde i overskudd av fisk og korn og kløvet det på hestene sine. Bondekonene bragte med seg til byen fine ulltrøyer de hadde vevd. Fra alle stier strømmet folk mot byen ved Vågen med neverskåpper på ryggen og stav i hånden. Tungt lessede kløvhester bukket seg fram på de kronglete stiene, gjerne med en unge på toppen av sin tunge last. Fra Ryfylke kom småbåtene og la til ved brygger og strandkant i Østervåg. Byfolkene møtte nysgjerrig fram for nå hang skillingene løst, og nå var der rikt utvalg i varer.

St. Svithun, den engelske biskopen som ble skytshelgen for Stavanger Domkirke. Minnedagen for Svithun ble kalt Syftesok. Syftesokbakken og Syftesokveien på Sunde har fått navn etter denne dagen.

Men kirkefesten var viktigere enn alt dette. Domkirken var stappfull av folk. Rundt langs kirkeveggen blafret levende lys fra kjerterene. Biskopen, kannikene og korguttene gikk i opptog med helgenskrin, kirkefane, kors og levende lys mens de messet fram sine sanger.

Etter den langdryge messen, var både barn og voksne glade for å komme ut i den lyse sommerdagen igjen. Vertshusene var over-fylte, og handelen fortsatte med prutting, krangling, smil og håndslag. I stredene klang all slags dialekter. Håndverkerne bød fram varer bøndene gjerne skulle hatt med seg hjem.

Syftesok og handel ble feiret langt utover kvelden. Mange av vertshusenes øltønner ble drukket tomme. Mange ravet fulle om i gatene. Ungdommene tente bål på en åpen plass, instrumenter ble funnet fram, og så sang og danset de mens sola gikk i havet og skyggene ble lange. Fra vertshusene hørtes skrål og latter mens natten senket seg over Svithunsbyen. Det var ikke lett for noen å få sove i Stavanger på Syftesok.

OLSOKHAGEN/OLSOKVEIEN

Ingvil forsynte seg med en ny porsjon cornflakes. Hun klasket noen røde klumper med jordbærsyltetøy oppi asjetten sin mens far spurte: "Olsokhagen, det navnet vet du vel hva kommer av?" "Ja, de e 29. juli, den dagen så feires te minne om at Hellig Olav blei drepte på Stiklestad i 1030. Me har nettopp lest om det i historien." "Vet du mer om Hellig Olav?" "Ja, han hette egentlig Olav Haraldsson og drog i viking då han va 15 år gammele. Då han blei voksen, kom han hjem te Norge for å bli konge. Han ville innføra kristendommen i landet. Hvis folk nekta å la seg døba, tru'an de med sverdet og soldatane sine. Te slutt fekk han så mange uvenner at han måtte rømma fra landet. Då han kom tebage for å bli konge igjen, blei han drept på Stiklestad 29. juli 1030. Fysst blei han begravte nere med sin elv, men då prestane gravte han opp igjen for å legg an i ei kjerka, påstod de at håret og neglene hadde vokst på den døde kongen. Mange blei friske når de ba ved gravå hans i kjerka. Derfor blei Olav helgen og folk begynte å kall 'an for Hellig Olav."

Tegningen viser en trefigur av Hellig Olav i Borgund stavkirke i Sogn. Kong Olav døde 29. juli 1030. Denne dagen ble siden feiret som Olsok-dagen. På Sunde har en gate fått navn etter denne dagen.

"Jamen husker du mye, Ingvil," sa far. "Visste du forresten at da Olav kom til Norge, ble han møtt av bl.a. høvdingen over Sunde som ville hindre ham i å bli konge? "Nei, kem va' det?" "Det var Erling Skjalgsson på Sola. Han styrte som en konge over det meste av Vestlandet og Sørlandet og var lite interessert i å gi fra seg makten til denne unge etterkommeren etter Harald Hårfagre. Erling og Olav hadde mange sammenstøt med hverandre før desemberdagen i 1028 da gårdsfolkene til Erling kom springende inn til hersen sin for å bringe ham nyheten om at kongens skip seilte forbi Sola på veg nordover. Erling lot blåse alarmsignal og folkene hans strømmet nedover mot Sømmebukta i Hafrsfjord der Erling hadde lagt båtene sine i ly for vinterstormene i Nordsjøen. Erling ventet ikke lenger enn at han hadde fått mannskap til sitt eget skip før han ga ordre om å ro utover mot Sunde. Nå skulle han endelig få tatt knekken på denne østlandskongen!

Så snart vinden fattet skikkelig, ble seilet heist ute ved dagens Hafrsfjordbro. Så begynte en kappseilas på liv og død. Erling sto selv med styreåren i hånden mens vinden rusket i det grå håret til 60-åringen. Men nå følte han seg som en ungdom igjen. Blikket var bare rettet framover. Han så seg ikke tilbake i det hele tatt. Da ville han sett hvor stort forsprang han hadde fått til sine andre båter der sønnene hans hadde kommandoen. Kong Olav oppdaget at han ble forfulgt av Erlings skip - og at Erling halte innpå. I en bukt ved øya Bokn nord for Tungenes, la kongen seg på lur med båtene sine. Så snart Erlings skip stakk baugen fram ved neset, angrep Olavs båter. Det ble en ulik kamp. Erlings mannskap ble felt en etter en. Til slutt stod Erling igjen alene bak i båten sin. Han skjønte at slaget var tapt, for ennå ville det ta noen minutter før sønnene hans nådde fram med forsterkninger. Erling kastet fra seg sverdet og tok av seg hjelmen. Aslak Fitjarskalle, Erlings tremenning, som lenge hadde vært misunnelig på slektningen sin, ventet ikke på ordre fra kongen. Han hevet øksen sin og satte den i hodet på Erling som straks falt død om foran føttene til kongen. Kongen forstod med en gang hvor galt dette var, for nå ville han nok få alle Erlings høvdingvenner mot seg. Slik gikk det også, som du vet, og det endte altså med at kongen ble drept 29. juli – Olsok dagen.

Olsokveien

Olsokhagen

Syftesokveien

Syftesokbakken

Det var først da nordmennene fikk sin egen helgenkonge å tilbe, at kristendommen fikk tak i sinnene til nordmennene. På denne måten fikk Olav Haraldsson større betydning for samlingen etter sin død enn mens han levde.

Etter at Erling var død, tok kongen kontroll over det området Erling før hadde styrt over. Det gjaldt og Sunde. Aslak, den ene sønnen til Erling fikk i oppdrag å bestyre Vestlandet for kongen. Etter Aslak fikk hans sønn Svein denne jobben. Men etter hvert delte kongen opp sitt store jordegods og ga dem som gaver til kirker, prester og biskoper.

Sunde gården ble delt i to. Det nye bispedømmet i Stavanger skulle ha inntekt av Sør-Sunde, og ting kan tyde på at inntekten fra Sør-Sunde ble brukt til å bygge Olavsklosteret som ble bygget i Olavskleiva, der Olavsgården nå ligger. Dette skjedde på 1100-tallet. Apostelkirken, kongens kapell i Bergen, fikk inntekten av Nord-Sunde."

JONSOKVEIEN

”Jonsok er det samme som Sankt Hans. Denne dagen fikk sitt navn etter Døperen Johannes og ble altså feiret 24. juni. Johannes ble både til Jon og Hans på norsk. Derfor har midtsommerdagen fått 2 navn.

Vi vet hverken om Jesus ble født 25. desember eller Johannes 24. juni. Det var den katolske kirken som på 400-tallet bestemte at disse to dagene skulle feires til minne om Jesu og Johannes’ fødsler. Prestene ville gjerne få fjernet de hedenske festene som ble feiret i forbindelse med at sola snudde. I stedet for å ta festene fra folk, lærte prestene dem å feire disse fødselsdagene i stedet for å tilbe solguden.

I Johannes evangeliet i Bibelen sier Døperen Johannes om Jesus: "Han skal vokse, jeg skal avta." Dette verset passet godt på solversvdagene. Etter jul vokser jo dagene på den nordlige halvkulen og etter 24. juni avtar de."

"Så Jesus blei altså ikkje født i julen?" spør Ingvil. "Nei, det er helt sikkert at han ikke gjorde, for den dagen fastsatte den katolske kirken lenge etter at Jesu fødselsdag var glemt."

"Vet du forresten noe om Døperen Johannes, Ingvil." "Ja, utenom at han døpte Jesus, vett eg at han bodde ude i ørkenen. Han spiste honning og gjekk omkring i ein kappe av kamelhår." "Ja, det er rett, Ingvil. Du husker sikkert og da han ble født og faren Sakarja skulle gi ham navn. Sakarja skrev "Johannes" på en tavle, og så fikk Sakarja stemmen igjen. Sakarja og kona Elisabeth kunne nemlig ikke få barn sammen. Men en dag Sakarja, som var prest, gjorde tjeneste i tempelet, møtte Gud ham gjennom engelen Gabriel. Gabriel sa at Johannes skulle være navnet på den gutten som Sakarja og Elisabeth skulle få sammen. Da Sakarja tvilte på at dette kunne være sant, mistet han stemmen og fikk den ikke tilbake før han skrev "Johannes" på tavla.

Johannes var i slekt med Jesus, og han var klar over at Jesus stod nærmere Gud enn han selv. Han ble derfor svært over-rasket da Jesus ville at Johannes skulle døpe Ham i Jordanelva. Først nektet Johannes, men Jesus overbeviste ham om at det var rett å gjøre det fordi Jesus ville vise at han stilte seg på parti med alle mennesker som føler at de ikke får livet til slik de vet er rett og godt.

Siden husker du sikkert at Johannes våget å kritisere kong Herodes Antipas fordi kongen hadde tatt kona Herodias fra broren sin. Etter dette ble Johannes kastet i fengsel og halshogd."

PERSOKKROSSEN

"Persokkrossen har ikke fått navn etter en "Per", men etter apostelen Peter. Peter ble til Per på norsk, og derfor ble minnedagen etter apostelen Peter kalt Persok. Denne dagen ble feiret med messer den 29. juni.

Peter var fisker ved Genesaretsjøen da han bestemte seg for å følge Jesus på hans vandringer i hjemlandet. I Det nye testamentet leser vi at Jesus valgte Peter til leder for disiplene. Peter ble lett begeistret og var villig til å gjøre alt for Jesus. Om alle de andre forlot Jesus, skulle ikke han gjøre det, lovte han. Men Jesus kjente ham og sa at før hanen galte, skulle Peter ha fornektet Ham 3 ganger.

Så husker du sikkert resten av påsken i Jerusalem der Peter ville vaske Jesu føtter ved nattverden, men ikke fikk lov, han sovnet i Getsemane-hagen da han skulle våke mens Jesus ba, han grep sverdet fra en av soldatene da de kom for å arrestere Jesus. Med sverdet kappet Peter øret av yppersteprestens tjener Malkus, men Jesus leget skaden. Så stakk Peter av, men dukket opp igjen ved yppersteprestens borg der Jesus var i forhør. Peter ble gjenkjent som Jesu disippel. 3 ganger nektet han på dette før hanen galte, og Peter husket hva Jesus hadde sagt. Så gikk han ut og gråt ved borgmuren mens Jesus ble ført bort. Alt Peter gjorde ble galt, og likevel kunne Jesus bruke ham som lederen for de første kristne.

Etter Jesu himmelfart ble nemlig Peter leder for den første, kristne menigheten i Jerusalem. Peter drog på misjonsreise til Samaria sammen med apostelen Johannes. Peter reiste også til byene Joppe og Lydda nord og vest for Jerusalem for å fortelle om Jesus som var stått opp fra de døde. Mange ble helbredet når Peter velsignet syke, og mange kom til å tro på Jesus.

I Joppe hadde Peter et syn. Han forstod at Guds rike var ment for alle mennesker - ikke bare for jødene. Peter drog derfor videre til Cæsarea, romernes festningsby ved Middelhavet. Der døpte Peter den romerske høvedsmannen Kornelius og hans familie.

Det ble oppstandelse i Jerusalem da de kristne jødene der fikk høre at Peter hadde døpt ikke-jøder. Men Peter trodde på det synet Gud hadde gitt ham. Han drog derfor på misjonsreise til Antiokia i Syria og til Korint i Hellas. Begge steder døpte han ikke-jøder.

Siden drog Peter videre til Roma. I hovedstaden for Romerriket ble han valgt til leder for den første, kristne menigheten der. Peter regnes som den første biskop og pave i Roma. Trolig ble Peter drept da keiser Nero satte i gang forfølgelse av de kristne i riket sitt. Vi tror at Peter ble korsfestet med hodet ned. Han følte seg ikke god nok til å korsfestes på samme måte som sin Herre.

Peter var forresten gift, men vi vet ikke om han hadde barn eller om familien fulgte ham til Roma.

LARSOKVEIEN

Ingvil var ferdig med cornflakesen sin for lengst, men far sa: "Ja, du visste vel mye av dette fra før av, men han som har gitt navn til Larsokveien kjenner du nok ikke, så vi tar med han til slutt. Larsokveien har fått navn etter en katolsk helgen som het Laurentius. På norsk ble Laurentius altså til Lars. 10. august ble feiret til minne om St. Laurentius.

Laurentius levde i Roma omkring år 250. Det var vanskelige tider for de kristne. Mange ble forfulgt, kastet for ville dyr eller drept på annen måte. I år 258 ble biskop Sixtus drept i Roma. Laurentius var biskopens diakon. Soldatene tok ham derfor med til den romerske dommeren. Laurentius benektet ikke at han var en kristen. Likevel ble han ikke drept med en gang. Først fikk han beskjed om å vise keiserens menn hvor kirken oppbevarte sine verdisaker. Laurentius samlet da alle de syke og fattige han hadde omsorg for i menigheten. Da dommeren kom for å hente kirkens skatter, pekte Laurentius mot de fattige og sa: "Dette er kirkens skatter." Dommeren ble rasende og fornærmet for dette. Han ga derfor ordre om at Laurentius skulle henrettes på en særlig grufull måte. Laurentius ble deretter levende stekt på en jernrist, mens dommerens menn jaktet på kirkens penger og verdisaker. Før Laurentius trakk sitt siste pust, hadde de funnet hva de søkte. Så jublet de over funnet og over at de samtidig hadde tatt knekken på en av kirkens ledere. Men kirken og kristendommen ble for sterk for dem. Den vokste seg utover hele jorden, og omkring år 1000 nådde den Sundes strender med Kvite Krist og fortellingene om alle helgnene.

Men nå får det være nok om alt som slutter på sok," sa far og reiste seg fra kjøkkenbordet.

Larsokveien.

Jonsokveien.

Persokrossen.

ORDFORKLARING OG SPØRSMÅL

Katedral = domkirke, hovedkirken i et bispedømme
Vigsle = velsigne
Never = bjørkebark
Kløve = laste på hesten
Kjerte = en slags fakkel til å lyse med
Messe = synge på noen få toner (en messe kan også bety en gudstjeneste)
Prutte = diskutere prisen på en vare
En herse = storhøvding
Å felle = slå ned, drepe
Solverv = når sola "snur"
Forsker = en som undersøker noe svært nøye – ofte vitenskapsmann eller -kvinne
Våke = holde seg våken for å hjelpe noen
Helbrede = gjøre frisk
Diakon = sykepleier som hjelper gamle og syke i en menighet

Hva var egentlig Syftesok?
Hva het den første biskopen i Stavanger?
Hvilken dag var Syftesok?
Hva tid er Olsok og hva feires denne dagen til minne om?
Hvem ga kongen inntekten av Nord- og Sør-Sunde på 1100-tallet?
Hvilke to navn har vi på midtsommerdagen, 24. juni?
Hvem har gitt navn til Persokkrossen og hvilken dag ble Persok feiret?
Hvem har gitt navn til Larsokveien, og hvilken dag ble Larsok feiret?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

Tenk deg at du levde på 1200-tallet! Du har nettopp vært med på å feire Syftesok. Skriv et brev til en venn om hvordan du hadde det på Syftesokdagen.

Dramatiser møtet mellom Erling Skjalgsson og kong Olav på kongens skip i Boknafjorden fra Erling kaster sverdet og til han blir drept! Snorres saga om Olav den hellige er et godt hjelpemiddel.

Lag en tegning av døperen Johannes slik du tenker deg ham!

Kan noen elever mime da Jesus ble arrestert i Getsemane-hagen og Peter kuttet Malkus' øre med et sverd? Jesus, 3 disipler (Johannes, Peter og Jakob), Judas og yppersteprestens soldater må være med.

Lag en tegning av Laurentius når han peker på de gamle, fattige og syke og sier: "Dette er kirkens skatter"!

På dette fotografiet fra 1954 ser du Nord-Sunde eller Kvernevik. I forgrunnen ser du veien som nå heter Ærfuglveien. Sunde kirke ligger i dag ved bondegården midt på bildet. Foto: WIDERØE