KVERNEVIK

Geir satt og leste fysikkleksen. "Di va smarte i gamle dager og," sa han. "Det va ein flotte oppfinnelse då di klarte å få rennande vatn te å driva rondt et møllehjul, og så fekk di møllehjulet te å driva rondt kvernsteinane så malte kornet. Det må ha spart di for møje arbeid. E det forresten ein sånn ein kvern så har gitt navn te Kvernevik-bydelen?" "Ja, etter at kvernen var død," svarte faren. "Ka meine du med det?" "Jo, det rette navnet på Kvernevik er Nord-Sunde, men så var det folk fra Stavanger kommune som begynte å skrive at noen hus som skulle settes opp på Nord-Sunde i 1957, lå "ved Kvernevik", og snart begynte folk som flyttet ut i de nye husene å si at de bodde i Kvernevik. Det må ha vært en merkelig opplevelse for de menneskene som hadde bodd her på Nord-Sunde hele sitt liv å få vite at nå bodde de i Kvernevik og måtte ta Kverneviks-bussen for å komme hjem. På denne tiden hadde kverna i Kvernevik vært "død" i nesten 60 år. Det har nemlig ikke vært kvernbruk i Kvernevik etter 1909. Det var derfor jeg sa at en død kvern hadde klart å gi navn til en bydel 50 – 60 år etter sin død."

"Vett du någe om kvernå i Kvernevik?" spurte Geir. "Ja, jeg har faktisk funnet noen opplysninger om kverna i bøkene mine," svarte far og fortsatte: "Skjelbreid heter gården ved Kvernevik. Den hadde ligget øde og ubrukt siden Svartenes da en husmann fikk bo på eiendommen fra 1734. Skjelbreid-gården tilhørte egentlig biskopen. Først i 1847 fikk 2 bønder på Nord-Sunde kjøpe denne gården. Allerede året etter solgte de to bøndene Skjelbreid videre til 4 kjøpmenn.

De 4 kjøperne som nå sikret seg Skjelbreideiendommen, kom fra "Monsen-huset" på Tananger, men to av dem drev som kjøpmenn i Stavanger da gården ble kjøpt i 1848. De visste at Skjelbreidgården hadde retten til å bruke bekken som rant fra Hålandsvatnet og ut i sjøen.

Kvernevik.

Denne tegningen viser møllebygningen som stod innerst i Kvernevika fra 1850 til 1909 og som ga navn til en bukt – og siden til en bydel. Til høyre ser du husene og båtnaustet til gården Skjelbreid.

Dette vannfallet ville de nytte til et møllebruk, for de visste at det var for få møller i Stavangerområdet, og regnet med at det var penger å tjene på sånn virksomhet. Siden Skjelbreid måtte dele vannretten fra Hålandsvatnet med Vestre Goa-gården på Randaberg, kjøpte de 4 kjøpmannsslektene den gården og. På Revheim visste de at det bodde en møllebyggmester. Han var fra Jylland i Danmark og het Johan Bevensen. Bevensen var utdannet møllesnekker. Han var kommet til Norge for å få arbeid som møllebygger. På Madlagården hadde han nettopp satt opp en mølle ved Møllebuktå, da han fikk spørsmål om å sette opp kvernbruk også på Nord-Sunde.

I 1850 satte Bevensen i gang, og da mølla med kvernsteinene sto på plass, ansatte de 4 eierne en møllebestyrer til å ta seg av driften av møllen og en forpakter til å drive gårdsbruket på Skjelbreid.

Møllen gikk godt, og snart ble den utvidet. Det var både grynmølle og melmølle i vika som nå ble kalt Kvernevik. Flere møllere og arbeidere tjente til sitt daglige brød på kvernbruket. Det var møller også på Madla, Forus, Hommersåk, Frøyland og i Hillevåg, men mange gårdbrukere fant ut at de like gjerne kunne frakte kornet sitt på båter ut til Kvernevik som å frakte det på dårlige kjørreveier til en av de andre møllene. De 4 mølleeierne i Kvernevik hadde også en skøyte i Stavanger. Så kunne bøndene levere kornet sitt på skøyta om de ville – og hente det ferdige melet på samme sted noen dager seinere. Mølleeierne kjøpte også hvete- og rugkorn fra utlandet som ble malt i Kverneviks-møllen.

Men de 4 mølleeierne ønsket at folk skulle kunne komme ut til møllen også på vei. De ba derfor Randaberg kommune om å bygge vei fra Håland i Randaberg til Kvernevik. Veien kunne de få lov å bygge selv svarte kommunefolkene – og det gjorde de. I 1904 bygget Randaberg veien videre til Tasta. Det var ikke så dumt med vei likevel, fant kommunefolkene ut. Det var allerede bygget kjørrevei fra Madla til Kvernevik omkring 1870. Også den veien gjorde at driften av møllen i Kvernevik gikk så godt.

Veien fra mølla til Håland munnet ut i den gamle kirkevegen til Randaberg. Denne vegen gikk fra Randaberg kirke til byen. Dermed kunne en bruke hest og kjerre fra Sunde til Stavanger om Randaberg.

På dette fotografiet ser du hvordan det så ut i Kvernevik (Nord-Sunde) i 1952. Øverst i venstre hjørne ser du Hafrsfjord-broen. Foto: WIDERØE

Da de 4 mølleeierne begynte å bli gamle, ble de i 1889 enige om å selge Skjelbreidgården med møllebruket til Donkard Monsen som var sønn til en av de tidligere eierne. Donkard, og kona Maren, drev så møllen fram til 1909. Da brant mølla ned for dem. Det var ikke vanlig med husforsikring på den tiden, og ekteparet Monsen hadde ikke råd til å bygge opp igjen møllen.

I 1913 solgte Monsen gården sin til Randaberg landbruksforening. Landbruksforeningen bygget et lite elektrisitetsverk på Skjelbreid, men det kunne ikke bli rare kraften av det lille vannfallet i bekken, så elektrisitetsverket ble en fiasko. Randaberg landbruksforening solgte derfor Skjelbreid til Randabergbuen Bergtor Vistnes i 1915, og siden denne tid har familien Vistnes drevet jordbruk på Skjelbreid, mens Kvernevika nå bare gjør nytte som badeplass og båtplass.

Restene etter elektrisitetsverket i Kvernevik.

Den gamle vannkanalen fra elektrisitetsverket ved Kverneviken.

Denne tegningen viser hvordan de gamle kvernhusene kunne se ut. Kvernhuset i Kvernevik var mye større enn disse. Tegning: Jonas Hinna

ORDFORKLARING OG SPØRSMÅL

Kvernbruk = Hus med kvernsteiner til å male korn til mel. Kvernsteinene ble drevet rundt ved hjelp av vann som rant oppi et møllehjul.

  1. Hva het den gården som lå der hvor Kvernevik-bydelen vokste fram omkring 1970?
  2. Hva heter den gården der kvernen i Kvernevik lå?
  3. Hva het byggmesteren som satte om kverna i Kvernevik?
  4. Hva tid ble den første kjerreveien bygget fra Madla til Sunde?
  5. Hvorfor stanset møllebruket i Kvernevik i 1909?
  6. Hva brukte Randaberg kommune Skjelbreidgården til fra 1913 til 1915?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

Lag en tegning av når mølla i Kvernevik brenner! Kanskje ligger det båter lastet med korn i Kvernevika?

Ta en tur til Kvernevik og se hvordan det ser ut der i dag! Du kan se steinmuren etter elektrisitetsverket. Går du 2-300 meter fra Kvernevika mot Randaberg, vil du finne Svinaberget på venstre side av veien. Svinaberget er nevnt under kapitlet om Mjug. I dag ser du restene av et gammelt sauefjøs på denne steinalderboplassen.