HELLERISTNINGSFELTET PÅ AUBEBERGET

Både barn og voksne i familien Sunde gleder seg til Sankt Hans. Barna tenker mest på sommerferie og at de får is og pølser enten de feirer St. Hanskvelden ved Kjøbenhavnerbukta i Kvernevik eller på Pallesen marken på Sør-Sunde. De voksne gleder seg til lange, lyse sommerkvelder og kosen rundt bålet i prat med venner og gode naboer.

En Sankt Hans da flammene hadde fått godt tak i bålet, spurte Ingvil: "Koffer brenne me bål på Sankt Hans?" "Det er vel fordi folk har hatt det som sin skikk så langt tilbake i historien vi kjenner til," svarte far. "Du vet at før kristendommen kom til Norge, trodde folk i landet på mange guder. Sola eller himmelguden var den viktigste guden. Det var jo den guden som ga varme til plantene slik at de vokste og skaffet menneskene mat. Menneskene måtte holde seg til venns med den guden om de skulle overleve. For 4000 år siden begynte menneskene på Sunde å dyrke jorda og holde husdyr. De ofret noe av kornet sitt til himmelguden. Et par ganger i året samlet folk seg på gården til høvdingen for å tilbe solguden. Særlig viktige dager var 23. juni og 21. desember når sola snur som vi sier. Egentlig er det jo jorda som forandrer sin stilling i forhold til sola, men det visste ikke forfedrene våre. Rundt Sankt-Hans-tider ofret de til sola for at den ikke skulle lage dagene kortere og kortere for til slutt å forsvinne, men rundt juletider fikk sola nye offer for at den skulle gi jorda varme og gjøre dagene lenger.

Ilden ga både lys og varme, på samme måte som sola. Menneskene trodde nok at himmelguden forstod dette signalet, og derfor ble bålet brukt for å overtale solguden til å gjøre slik menneskene ønsket.

Du husker sikkert da jeg viste deg de tegningene som er hogd inn i berget 50 meter fra "Ringen Snarkjøp i Kvernevik?" I bronsealderen, som varte fra 1800 f.Kr. til 500 f.Kr., var nok det offerplassen for de menneskene som bodde der ute. Men på de dagene da sola snudde, padlet de nok inn til høvdingens gård på Sør-Sunde. Høvdingen bodde kanskje der hvor Tasa-bekken krysser Malthaugsvngen. Der lå i alle fall Malthaugen, hvor en av høvdingene eller høvdingkonene i bronsealderen ble gravlagt. Den haugen var stor og fin med utsikt over Hafrs-fjorden. Menneskene i bronsealderen trodde at de skulle ut på en reise etter døden. Derfor fikk de ofte med seg gaver i graven. Høvdingene og høvdingkonene fikk gravene sine på hauger. På Mjuhaugen har det også ligget en slik gravhaug. Bak Måkeberget (6) i Kvernevik ligger ennå en slik grav fra bronsealderen. Der ble nok en av høvdingene fra Nord-Sunde gravlagt. Da graven hans ble undersøkt, var dessverre både liket og gravgavene råtnet bort, men gravhaugen kan du se ennå.

"Ja, eg vett om den gravhaugen i Kvernevik," sa Ingvil "men kor va den store offerplassen på Sør-Sunde? Va det på Pallesen-markå?" "Nei," svarte far, "men ikke så langt vekke heller. Like nedenfor Sunde skole ligger et berg som vender mot sør og sola, der det er tegnet inn mange rare figurer." "A, ja du meine Aubeberget rett ved den fotballøkkå?" "Ja, nettopp! Tenk deg nå sankt Hans for 3500 år siden. Familien vår kommer padlende inn fra Kvernevik i den lille skinnbåten vår. Ved Buseneset hører vi lyden av mange mennesker. Vi ser også mange andre båter som er på vei inn mot stranden der badeplassen på Sunde nå ligger. Vi trekker båten vår opp på land. Det ligger tett av båter på stranden. Folk er kommet til Sunde også fra Sola-siden av Hafrsfjorden.

Vi hører bankelyder og kjenner lukten av brent fett. På en stor stein i enden av fotballbanen brenner det i mange små, fine lys. Det er hogget ut små groper i steinen. Nedi gropene er det lagt fett som nå brenner gjennom små veker. Gropene kan du se i steinen ennå. På den slette bergflaten er en av høvdingens tjenere i ferd med å risse inn en ny tegning. Vi går nærmere for å se. Det er en sirkel eller en solfigur

Aubeberget på Sør-Sunde - helleristningsberget fra bronsealderen som har fått navn etter en husmann som kom til Sunde fra Aubø i Sjernarøy.

mannen hogger til. Det er en melding og bønn til solguden om at han også dette året må gi korn på åkerlappene på Malthaugen. Malthaug betyr forresten haugen der det dyrkes malt eller korn. En mann går rundt og maler figurene med en rød, jernholdig jordfarge for at både vi og solguden bedre skal se de fine tegningene. Du begynner å telle figurer og finner ut at det er 65 skipstegninger, 14 solfigurer, 12 offergroper eller skålgroper og 3 fotsåler på bergflaten. Jeg forklarer deg at de rette strekene forestiller mennene som rodde skipet. Jeg peker også på styreårene på noen av skipene. Det er himmelskipet som hver dag frakter sola over himmelbuen - og bringer den tilbake til oss etter den mørke natten. Seinere i dag kommer det du gleder deg til. Da skal vi male oss i ansiktene og gå i opptog bak offerprestene." "Rene karnevalet altså," sier Ingvil. "Ja, det har du rett i. "Carrus navalis" er de latinske ordene som er blitt til karneval. Carrus navalis betyr skipsvogn. Så karnevalsfeiringen vår har kanskje opprinnelig vært en feiring av himmelskipet eller himmelvogna som førte sola fra morgen mot kveld, fra øst mot vest. Vi vet også at menneskene i det gamle Babylon og Egypt oppbevarte hellige skip i templene sine. Om våren ble skipene båret i opptog rundt åkrene for å bringe varme og vekst til plantene." "Ja, då e de ikkje så løye at der e flest tegningar av bådar på Aubeberget," sier Ingvil. "Nei, særlig ikke fordi de menneskene som bodde på Sunde var helt avhengige av båten for å leve," sier far. "Båten skaffet dem fisk og sel fra sjøen. Båten skaffet høvdingene det viktige bronsemetallet fra sør og mange andre varer som handelsbåtene førte med seg. Av mannskapsstrekene på tegningene kan du se at båtene kunne være ganske store med plass til mange rorskarer.

Men la oss tenke oss tilbake i bronsealderen igjen. Du spør mannen som arbeider med solfiguren hvorfor han lager en strek nedover fra solskiva. "Jo," sier han, "den streken skal forestille den staken offerpresten bruker når han bærer solfiguren foran opptoget seinere i dag." "Ka betyr fotsålene då?" spør du. "Det er en bønn til solguden om at han må komme til Sunde og gå over jorda vår så den kan bli fruktbar."

Aubeberget på Sunde.

Fluberget, det flotte helle-ristningsberget på Revheim.

"Så kommer høydepunktet under solfeiringen: Opptoget. Helt forrest kommer to av høvdingens menn blåsende på to flotte bronselurer. Så kommer høvdingen med solskiven på en stake. Vi synger og danser til ære for sola. Trommeslagerne holder rytmen for oss på sine skinntrommer. De voksne hopper og spretter like lystig som barna. Bare de får litt maling i fjeset og på kroppen, blir de akkurat som unge igjen. Vi går oppover mot åkeren. Alle står stille mens høvdingen, som nå er offerprest, senker solstaken over kornspirene. Til slutt planter han staken i jorda for at solkraften skal bringe sin kraft like ned i røttene. Opptoget vandrer tilbake til helleristningsberget. Der blir det store bålet tent for å overtale solguden til å gi menneskene på Sunde mye lys og mye varme også i det halvåret som ligger foran. Rundt bålet danser, synger og skråler menneskene på Sunde-gårdene, av-skjærer far sin historie, mens Ingvil ser bålet brenne ut og tenker: "Det va nok merr liv i midtsommerfeiringå på Sunde i gamle dager enn nå," men i det samme raser et redningsheli-kopter over hodene deres i lav høyde og voksne og barn hyler av forskrekkelse. "Det var bare en siste hilsen fra himmel-guden," humrer far i det han går bort for å kjøpe is til familien Sunde.

De to bronselurene det fortelles om i denne historien, ligger i dag på Stavanger Museum. De ble funnet i myra nedenfor helle-ristningsfeltet på Fluberget på Revheim. Fluberget er et ennå større helleristningsfelt enn Aubeberget og har nok vært "guds-tjenesteplassen" for menneskene på Madla og rundt den sørligste delen av Hafrsfjorden.

Bronselurene ble satt sammen av flere deler og har en vakker, dyp tone. Av de 48 bronselurene som er funnet i Norden, er bare tre stykker fra Norge. De to vakreste er hele 1,75 m lange, og er funnet i en myr på Revheim i Stavanger. Lurene er blitt lagt ned som offer i et tjern. Nå oppbevares de i Stavanger museum.

ORDFORKLARINGER OG SPØRSMÅL

Veke = taustump som brenner i et lys
Offer = gave som gis for å tilbe en gud
Bronse = Metall, blanding av kobber og tinn
Helleristningsfelt = bergflate der det er hogget inn figurer

  1. Hva ba menneskene solguden om når de brant bålet på midt-sommerdagen i bronsealderen?
  2. På Sunde er det funnet mange graver fra bronsealderen. 3 graver er nevnt i dette kapitlet. Hvilke?
  3. Hva slags figur hogget helleristeren som Ingvil og far stod og så på?
  4. Hva forestiller de rette strekene som står loddrett i skips-figurene på Aubeberget?
  5. Hvorfor feiret menneskene karneval i bronsealderen?
  6. Hvorfor tror vi at menneskene i bronsealderen kunne lage store båter?
  7. Hva forestilte solfiguren med den loddrette streken?
  8. Hva er Fluberget på Revheim kjent for?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

  1. Ta turen til Aubeberget og tegn noen av helleristnings-figurene! Tell mannskapsstrekene på noen av båtene!
  2. Lag en tegning av "Karnevalsopptoget" med de to lurblåserne i spissen!