HAFRSFJORD - HÅRFAGRE

"Du far, ska eg skriva 4040 Madla eller 4042 Hafsfjord som postadressen min?" Geir skriver ut et postkort med svar på en konkurranse i TV's "Sommersporten". "De foretrekker Madla på Postkontoret. Det er jo enklere også," svarer far. "Ja, det e et merkeligt navn det Hafsfjord-navnet."

Far: "Ja, og så betyr det Bukkefjorden."
Geir: "Koffer det?" Far: "Nei, det kommer vel av at det var stort sett tullebukker som bodde her før vi flyttet hit - og nå er jo du kommet og!"
Geir: "Ikkje tull nå! Du e i tilfelle den styeste tullebokken i vår familie. Men koffer hette fjorden her nere Bokkafjorden?"
Far: "Det kommer av overtroen til forfedrene våre. Du vet kanskje at også indianerne tror at alt i naturen lever. Steiner, blomster og trær har for dem en levende ånd. På samme måten var det for våre forfedre. Ved Hafsfjordbrua var det et skjær som var farlig for båtene. Våre forfedre trodde at hvis de kalte den farlige fjellknausen for "Skjæret", ville den vonde makten i skjæret våkne og lokke båtene på grunn. Hvis våre forfedre derimot kalte skjæret for "Bukken", ville ikke ånden i skjæret skjønne at de snakket om den og la båtene i fred. Bukk heter "hafr" på gammelnorsk, og der har du forklaringen på det navnet fjorden vår har fått. Men ikke mange tenker på det når de hører ordet Hafsfjord?"
Geir: "Nei, eg tenke på Harald Hårfagre og at Norge blei samla te ett rige her."
Far: "Ja, det første er nok rett, men det gikk lenge etter Harald Hårfagres tid før vi kan si at Norge var blitt ett rike. Det er nok mer rett å si at Harald begynte å samle Norge til ett rike. Det er forresten ikke mye vi vet om sjøslaget som stod i Hafsfjorden omkring år 900. At Harald var med er sikkert, for vi har et dikt etter skalden hans, Torbjørn Hornklove, som forteller det, og det diktet skrev han mens Harald levde. Men så ble det ikke skrevet noe om Hafsfjordslaget før 250 år seinere da islendingen Snorre Sturlason skrev sine kongesagaer. Vi vet ikke en gang sikkert hvem Harald slåss mot i Hafrsfjord.

Etter at Harald hadde arvet Opplandene og Ringerike etter faren, Halvdan Svarte, drog han nordover for å erobre nytt land slik faren også hadde gjort før han druknet i Randsfjorden. Harald klarte å ta Trøndelag og Nordvestlandet. Så satte han sørøver mot Rogaland. Rogaland var på denne tiden del av et sørvestnorsk rike som strakte seg fra Haugesund til Risør. Kongen for det sørvestnorske riket bodde trolig på Hundvåg. "Hundekongen" på denne kongsgården var sannsynligvis en nordmann som var plassert der av svensker som erobret makten i denne landsdelen på 7-800-tallet. Hundekongen var altså en forræder som styrte etter ordre fra inntrengerne. Sammen med høvdinger fra Hordaland, Agder og Telemark var det Hundvågkongen som skulle prøve å stanse den langhårete ungdommen som foreløpig hadde satt seg til på en kongsgård på Utstein. Mange av de beste slåsskjempene fra det sørvestnorske riket var dratt vestover i viking, men nå ble det sendt ut båter for å hente dem hjem for å forsvare slektens ære og eiendom i Norge.

Da de sørvestnorske høvdingene hadde fått forsterkninger fra Irland, følte de seg sterke nok til å ta opp kampen mot Harald. Harald hadde selvsagt hatt sine spioner ute og visste at en flåte var på vei nordover langs Jærkysten. Han valgte seg derfor ut den lune og trange Hafrsfjorden som kampplass.

Tenk deg nå 1100 år tilbake i tiden. Du er ute og arbeider på jordstykkene våre. Jeg har vært i viking, men du vet at jeg er kommet hjem nå og har sluttet meg til de sørvestnorske høvdingene for å kjempe mot denne langhårete "traven" fra Østlandet som vil gjøre seg til konge over oss. Inn det smale sundet nedenfor Sør-Sunde ser du plutselig 20 - 30 langskip i lang, lang rekke stevne inn Hafrsfjorden. Du tror du ser syner og styrter opp til langhuset for å alarmere. Tenk hvis de går i land! Du får familien med deg oppover mot dagens riksveg -

Harald Hårfagres skip på vei inn mot Hafrsfjord for å ta opp kampen mot krigerne fra det sørvestnorske riket.

klar til flukt mot Stokkvatnet. Men dere ser at vikingskipene tar seg videre innover mot Hestnes og rusler tilbake til Hafrsfjorden. Ett skip skiller seg ut. Det er større enn de andre og har rødt seil. Det befinner seg lengst fremme i den lange skipskøen. Du ser Harald stå bak i skipet med styreåren i den ene hånden. Mens det lange håret hans blafrer i vinden, peker han med den andre hånden og brøler ut sine ordrer. Langs venstresiden hans glitrer sola i det gylte sverdet hans. Du fryser nedover ryggen, men tenker at du gjerne skulle vært med på å jage vekk disse fremmede inntrengerne.

Neste dag kommer vi. Det er rart for meg å sitte ombord i skipet mitt mens vi ror det forbi hjemmet mitt i skråningen ved fjorden. Skal jeg få se dere igjen noen gang? Vi vinker mot land og får vink og oppmuntrende ord tilbake. Jeg ser at mange følger etter båtene våre langs land. En av dem er du.

Harald "Lufa" (den lurvete) har lagt båtene sine ved Sømsøyene lengst sør i fjorden. Fra land kan dere se at de første pilene blir skutt av gårde. Mange har ruset seg på å spise sopp og drikke mjød. Ikke alle har nervene under kontroll nå! Vi er klar over at dette blir en kamp på liv og død. Mange prøver derfor å spise eller drikke seg til det motet de mangler.

Så når båtene inn til hverandre. De hektes fast i hverandre slik at vi kan jumpe over i fiendens skip om vi bare kommer til. Jeg slenger først spydet mitt av gårde og hører et brøl i det det når sitt mål. I venstre hånd har jeg skjoldet og i høyre øksa. Så kaster jeg meg inn i kampen. Det er trangt om plassen og ikke lett å få inn slagene. Jeg må passe på ikke å treffe mine egne. Jeg legger all kraft i et slag. Øksa synker inn i et lår. Jeg ser mannen himler med øynene, detter bakover og besvimer. Før jeg har fått øksa ut igjen, splintres skjoldet mitt. Jeg står bare igjen med lærstroppene og en flik av treskjoldet mitt. Jeg er temmelig ubeskyttet, men klarer ved hjelp av øksa å holde fienden på avstand. Da går en pil inn i det høyre kneet mitt. Fryktelige smerter! Jeg kan ikke

Harald Hårfagre ser fiendeskipene seile inn i Hafrsfjord. (Tegning H. Imsland)

Flåtene møtes i Hafrsfjord (Tegning E. Werenskiold)

stå på foten. Den er lammet føles det som. Jeg tar sats på venstrefoten og stuper ut i fjorden. Jeg snapper mye luft før jeg går under og svømmer 10 lange tak med armene og venstrefoten før jeg må opp etter mer luft. Jeg er ikke alene i vannet. De fleste er våre, og de fleste svømmer mot Ytraberget på sørsiden av Hafrsfjorden. Vi klatrer opp på land mens pilene regner rundt oss. Jeg føler det svartner for øynene. En venn drar ut pilen. Det er verre enn da den gikk inn. Jeg besvimer, men våkner til igjen da Gaut, kameraten min, skvetter vann over meg. Jeg legger den ene armen over Gauts skulder og hinker oppover berget. Vi kommer oss inn på en gård på Røyneberg der folkene er flyktet. Vi graver oss ned i høyet i løa og hører skrik og skrål fra flyktende slåsskjemper. Fra fjorden hører vi jubelrop og sang. Vi forstår vi har tapt. Seint om kvelden får Gaut tak i en hest. I augustnatten får han bragt meg hjem til omsorg og pleie. Jeg blir invalid for resten av livet. Jeg begynner å lure på om all slåssingen var verd dette. Jeg føler at jeg egentlig ikke hadde noe valg, for hadde jeg latt være å kjempe, ville alle sett på meg som en feiging som var redd og ute av stand til å forsvare familiens ære. Å være æreløs er nok likevel verre enn å føre invalid for en viking. Jeg får god tid til å tenke nå. På Hafrsfjorden sitter jeg i båten min og fisker. Det er omtrent det eneste jeg makter med den ødelagte foten.

Harald sitter på kongsgården sin på Avaldsnes det meste av året. Han har innsatt sine egne folk til å styre for seg. Jeg selv må betale avgift til kong Harald for å bo på den jorda som slekten min har hatt gjennom århundrene. Hadde jeg vært frisk, kunne jeg tenkt meg å dra med familien til Island slik mange gjør nå for å slippe unna den nye kongens lange "klør". Godt jeg har en nesten voksen sønn som kan ta over det meste av gårdsstellet," avslutter far sin historie med et lurt glimt i øyet.

Geir smiler mens far legger til: "Rart å tenke på at vi går rundt med litt av Haralds blod i årene alle sammen:" Geir: "Meine du at me stamme fra Harald Hårfagre?" Far: "Ja, jeg er temmelig sikker på at alle rogalendingene ætter fra ham. Når det gjelder deg er jeg sikker. Jeg har nemlig funnet de 32 generasjonene mellom deg og Harald. Du ser Harald hadde barn med 10 – 11 forskjellige damer, så det skal mye til å unngå å slekte fra ham. Geir: "O boy. Det va kje for lide heller." Far: "Nei, det var en måte å vise sin makt på det og. Slik gjøres det fremdeles av mange høvdinger i Afrika, men på Sunde klarer vi oss med en kone nå," sier far i det han reiser seg for å gå på kjøkkenet og ta oppvasken.

Hafrsfjord sett fra Fluberget.

Hafrsfjord med båthavnen på Sør-Sunde.

Hafrsfjord sett fra Mjug.

Hafrsfjord sett fra Sør-Sunde.

Fra innseilingen til Hafrsfjord ved bydelens største bedrift.

ORDFORKLARINGER OG SPØRSMÅL

Skald = dikter
Forræder = en som kjemper med fienden mot sine egne
Flåte = samling av krigsskip
Ætte = slekter

Hva betyr det gammelnorske ordet "hafr"?
Hva var egentlig hafr'en?
Hva er det som gjør oss temmelig sikre på at det har stått et slag i Hafrsfjord der Harald Hårfagre seiret?
Hvor stort var det sørvestnorske riket på 7-800-tallet?
Hvor hentet rogalendingene forsterkninger til kampen mot Harald?
Hva slags våpen ble brukt i Hafrsfjordsslaget?
Hvor bodde for det meste Harald Hårfagre etter seieren i Hafrsfjord?
Hvor drog mange rogalendinger hen for å slippe unna Harald Hårfagres herredømme?

OPPGAVER UTEN FASITSVAR

Kan 3 elever mime hva som skjer med far og Gaut fra far blir skadet og de to kameratene stuper ut i vannet, og til de er på vei mot Sunde med far oppå hesten? En elev er far, en Gaut og en er hesten.
Tegn vikingskipene når de seiler på lang rekke inn Hafrsfjorden!